Jeg må starte med å si beklager for svært lite aktivitet de siste to månedene. Hele desember var en ren berg-og-dal-bane jeg ikke visste jeg skulle komme borti på den tiden. Jeg hadde ikke julestemning, og det var mye med både skole og jobb. Men nå skal jeg prøve å komme sterkere tilbake, fordi jeg savner virkelig å skrive og ha et sted å publisere bilder og tanker.

Uansett så har jeg ikke vært her siden i starten av desember, og vi er allerede i 2018. Tenk det. 2017 er forbi, og alt jeg sitter igjen med er masse, masse minner fra det året. Jeg visste at 2017 kom til å by på en del utfordringer, og jeg visste at livet mitt kom til å være veldig mye mer annerledes hva det er idag kontra ifjor på samme tid. Jeg visste helt ærlig ikke hvordan jeg skulle klare alt sammen – men her er jeg. Nå skal jeg oppsummere 2017..

  • 2017 startet med en heftig nyhet om at visdomstennene mine måtte opereres vekk. Så jeg startet rett og slett 2017 med en operasjon som var et helvete uten like. (Ironien er at jeg startet 2018 med nesten akkurat det samme.. Fantastisk gøy :-)).
  • Oppkjøringen min nærmet seg, og en uke før jeg fylte 21 år klarte jeg  endelig å ta lappen. Jeg begynte å gråte, og har aldri hatt et stoltere øyeblikk i livet mitt noen gang. Den har blitt godt brukt, for å si det sånn – selv om jeg var overbevist over at jeg egentlig ikke trengte den.
  • Fagprøven min og lærlingtiden min nærmet seg også slutt. Jeg husker hvor lei meg jeg var for at det snart var ferdig, fordi jeg trivdes så godt på arbeidsplassen med alle de flotte kollegaene mine, og ikke minst en kollega som idag er en av mine aller bestevenninner. Vi hadde det bestandig gøy på jobben, og jeg savner det skikkelig! Jeg bestod fagprøven etter intensiv jobbing i en uke. Det var noe forferdelige stressmomenter, men jeg klarte det. Jeg klarte ikke helt å se enden i tunnelen når jeg satt i det, men jeg fikk fagbrev i Kontor og Administrasjon. Selv om jeg ble ferdig med utdannelsen min og fikk et fagbrev valgte jeg likevel å søke meg videre på skole. Jeg skulle ta påbygningsåret, og jeg har aldri i livet mitt gruet meg mer til et skoleår. Jeg kjente absolutt ingen som skulle gå det samme som jeg, og jeg visste at etter to år i arbeid kom det til å være dødstungt å komme tilbake på skolebenken og prestere på et nytt nivå enn hva jeg var vant med. Jeg visste at påbygg kom til å bli et veldig tøft år, men jeg var motivert for det.

Jeg fikk også reist litt i år. Det ble en veldig spontan tur til Bulgaria, og jeg fikk oppleve et nytt land. Det er ikke det beste stedet jeg har vært, men det kan være noe med vi var på feil sted. Det var uansett en veldig fin ferie, men som dessverre endte med at jeg ble skikkelig syk på grunn av AC’en på hotellrommet. Jeg sverger jeg har aldri vært så glad for å ha kommet hjem til Norge da det regner og er iskaldt. Jeg fikk også vært i Gøteborg med min gode venn, Kristine og sønnen hennes på 3 år, så da ble det litt shopping, mye gåing og masse god mat.

Skoleåret begynte, og jeg hadde mange forventninger til den nye klassen min og de nye fagene, og ikke minst lærerne. Jeg kjente heldigvis en fra før som skulle begynne i klassen min, og tenkte jeg hadde noen å lene meg på i begynnelsen før vi kom til å gå til hver vår «gjeng», lite visste jeg at han kom til å bli en av mine nærmeste venner idag. Jeg kjente også kontaktlæreren vi fikk fra tidligere, og det i seg selv var også veldig betryggende. Vi var (er) en veldig stor klasse på 28 personer, og vi fant fort vår «plass» i selve klassen. Jeg har aldri noen gang bygd et sterkere bånd til en klasse før, og bare på den korte stunden har vi gjort så sinnssykt mye gøy sammen. Idag har vi en fast tradisjon hver torsdag og samles for å ta torsdagspilsen, siden vi ikke har skole på fredager. Noen dager utgår selvfølgelig, og ikke alle er med, men det er like hyggelig hver gang, og det ender nesten alltid opp med fest hos en eller annen. Elsker at alle er så spontane og med på alt! Jeg kunne faktisk ikke vært mer fornøyd med klassekameratene mine, og mange av dem er idag er mine nærmeste venner som jeg vet jeg kommer til å ha livet ut.

Fra skolestart til rundt desember var alt som normalt, og det skjedde ikke så veldig mye spennende akkurat. Jeg tilbragte mye tid med Selma, en veldig kjær venninne som ikke har vært i livet mitt veldig lenge, men det føles ut som jeg har kjent henne i en evighet. Hun betyr alt for meg. Jeg er så glad og takknemlig for å ha møtt henne, og at jeg har henne i livet mitt. ♥

I desember ble alt veldig snudd opp ned. Jeg og min daværende kjæreste bestemte oss for å gå fra hverandre, det var en veldig rar overgang fra å hele tiden ha noen der i nesten tre år, til å ikke ha noen lenger. Jeg kom meg heldigvis fort over det, og kom meg gjennom det med gode venner. Det var best sånn, og jeg tror både han og jeg visste at det ikke kom til å fungere i lengden uansett. Jeg kommer ikke til å gå så mye dypere inn i det annet enn at jeg har det bra.

Jeg gikk ut fra 2017 med helt andre mennesker enn jeg gikk inn med. Jeg kommer til å huske 2017 for alle de gode minnene, og takke det for alle de fantastiske menneskene jeg møtte. 2018 har frem til nå vært helt fantastisk med mange gode stunder med gode mennesker, og jeg håper det fortsetter slik. Jeg gleder meg til å se hva 2018 har å tilby fordi 2017 var virkelig et år med mye nytt, mange utfordringer og mange minner jeg vil huske for alltid.

Takk 2017, velkommen 2018.