Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev
Stine Thoresen

Arkiv for kategorien 'Meninger'

Film om 22.juli

Det har stått litt rundt omkring nå at de har begynt innspillingen til filmen om 22.juli-hendelsen. Endelig, tenker jeg. Kan jeg tenke det? Jeg gjør det. Og jeg skammer meg ikke. Burde jeg?

Jeg har siden dag 1 fra jeg hørte om de planlagte en film om denne dagen tenkt at det er en film jeg ønsker å se. Det er en dag jeg husker veldig godt, og jeg husker hvor godt påvirket vi alle ble. Jeg husker jeg satt i sengen på rommet mitt, og snakket med en venninne på Skype. Mamma klagde på at vaskemaskinen hadde blitt ødelagt – også skjedde det bare plutselig. Over hele Internett. Jeg skjønte ikke så mye av det, jeg trodde ikke det var noe alvorlig. Jo mer informasjon jeg fikk, jo mer skremt ble jeg. Jeg trodde det var starten på 3.verdenskrig, eller noe slikt. Jeg husker jeg drømte det ihvertfall, så redd ble jeg.

Det er ikke en hyggelig dag å tenke tilbake på, men det er en viktig dag. 77 mennesker mistet livet, og dette forandret hele historien til Norge. Dette forandret synet til mange mennesker der ute. Dette forandret vårt forhold til trygge, lille Norge. Her skulle ingenting skje. Her var vi trygge.

22.juli 2011 er ikke en dato jeg går rundt å tenker mye på, men det hender det dukker opp i hodet mitt, og jeg husker den dagen som det skjedde igår. Det er en vond dag, og selv om det ikke påvirket meg personlig, så påvirket det meg fordi jeg er fra Norge, og jeg bor her. Dette er mitt hjem, mitt land – og jeg trodde egentlig aldri noe slikt skulle skje her.

Men uansett hvor grusom denne dagen er, så må den ikke glemmes. Jeg ser at flere og flere skriver at dette er noe vi må glemme. Jeg mener tvert imot. Jeg tror vi trenger denne filmen for å huske. Ikke for å huske Anders Breivik, men for å huske selve dagen, hva som skjedde og alle som mistet livet denne dagen. Vil dere som vil glemme denne dagen, glemme alle de uskyldige ofrene også? Er det riktig?

Det har blitt laget sikkert hundrevis av filmer av 2.verdenskrig, Hitler, Jødene, ekte kidnappingssaker. Det finnes utallige filmer der ute basert på sanne historier. Hva med dem? Hvorfor er 22.juli så mye verre enn alt dette? Jeg forstår at det ikke er lenge siden dette skjedde, og det tar tid før sår gror.

Jeg tror uansett vi trenger denne filmen for å huske, for å vise den til barnebarna våre. Jeg tror vi trenger denne filmen for å forstå virkeligheten. At sånne ting kan skje til og med i de tryggeste omgivelsene, når du minst venter det. Det er sånn verden har blitt, og jeg tror flere trenger å åpne øynene sine for å forstå.

ABORT

Dette her er en never-ending diskusjon, og vi mennesker kommer aldri noen gang til å bli enige om dette her. Likevel så føler jeg så sterkt for å fremme mitt argument i alle sånne her diskusjoner. Nettopp fordi det er en ting jeg syns er så viktig.

Jeg er en kvinne, og jeg har, heldigvis, rett til å bestemme over min egen kropp. Foreldrene mine bestemmer ikke over den, og det gjør heller ikke kjæresten min. Jeg er så glad for at jeg bor i Norge, og har alle disse rettighetene, og mulighetene. Likevel føler jeg at det er så mange som vil ta ifra meg denne muligheten. Muligheten til å bestemme over min egen kropp; altså om et barn skal få vokse inni meg eller ikke. 

Jeg sier høyt, og med glede at jeg er for abort. Jeg syns abort er en fantastisk mulighet for alle kvinner i hele verden, hvis de har blitt gravid ved en feiltakelse, eller det rett og slett bare ikke passer å få barn for dem akkurat nå. Alle kvinner. Da mener jeg ikke bare unge jenter som selv går i kategorien for barn, eller kvinner som har blitt voldtatt. Jeg mener absolutt alle. Til og med 30-år gamle kvinner med stabil økonomi, hjem og en mann. Til og med dem. For hvis du ikke vil ha barn, hvorfor skal du ta bære frem et?

Det finnes selvfølgelig de som velger å adoptere vekk barnet sitt ved fødsel, og det er et valg dem tar. Det er et valg som jeg respekterer veldig. Men det er et valg ikke alle klarer å gjennomføre. For det første må du gå igjennom en graviditet, og bare å vite at du skal gå igjennom 9 måneder med smerte, plager og mye annet uten grunn, bare det skal ikke bli påtvunget på noen.

Hver gang jeg har denne diskusjonen med noen, så får jeg en rekke argumenter tilbake. Det er bra, det. Jeg er oppe for diskusjon når som helst, men jeg har aldri hørt et bra argument for å tvinge noen til å gå igjennom en ufrivillig graviditet. «Ikke ha sex da, hvis du ikke klarer å påta deg noe ansvar» er det mest hørte argumentet, og faktisk det dummeste – tror jeg. Den seksuelle lavalder er 16 år. Syns du virkelig at alle 16 åringer er klare til å bli foreldre? Og tror du virkelig folk har sex kun fordi de prøver å bli gravid? Dessuten bruker de fleste prevensjon, men prevensjon kan feile. Og da sitter du der da. Skal du bli «straffet» for noe du egentlig ikke kan gjøre noe med? Du gjorde din del, liksom.

Abort er ikke mord. Det er en mulighet for kvinner å ta sitt eget valg, over sin egen kropp. Bestemme over sitt eget liv, og hvordan det skal være.

Jeg har aldri vært i denne situasjonen før selv, og mange syns sikkert det er dumt av meg å prestere at abort er så fantastisk når jeg aldri har måttet tatt et slikt valg. Valget i seg selv er sikkert døds kjipt, men da har du ihvertfall et valg da. I motsetningen til hva noen andre mener, da hadde du kun hatt et valg – og det var å ta vare på et barn du kanskje ikke var klar for, eller egentlig ikke hadde ønsket i det hele tatt. Eller gå igjennom alt dette for å så gi det vekk til noen andre.