Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev
Stine Thoresen

Arkiv for kategorien 'Personlig'

TAKK 2017

Jeg må starte med å si beklager for svært lite aktivitet de siste to månedene. Hele desember var en ren berg-og-dal-bane jeg ikke visste jeg skulle komme borti på den tiden. Jeg hadde ikke julestemning, og det var mye med både skole og jobb. Men nå skal jeg prøve å komme sterkere tilbake, fordi jeg savner virkelig å skrive og ha et sted å publisere bilder og tanker.

Uansett så har jeg ikke vært her siden i starten av desember, og vi er allerede i 2018. Tenk det. 2017 er forbi, og alt jeg sitter igjen med er masse, masse minner fra det året. Jeg visste at 2017 kom til å by på en del utfordringer, og jeg visste at livet mitt kom til å være veldig mye mer annerledes hva det er idag kontra ifjor på samme tid. Jeg visste helt ærlig ikke hvordan jeg skulle klare alt sammen – men her er jeg. Nå skal jeg oppsummere 2017..

  • 2017 startet med en heftig nyhet om at visdomstennene mine måtte opereres vekk. Så jeg startet rett og slett 2017 med en operasjon som var et helvete uten like. (Ironien er at jeg startet 2018 med nesten akkurat det samme.. Fantastisk gøy :-)).
  • Oppkjøringen min nærmet seg, og en uke før jeg fylte 21 år klarte jeg  endelig å ta lappen. Jeg begynte å gråte, og har aldri hatt et stoltere øyeblikk i livet mitt noen gang. Den har blitt godt brukt, for å si det sånn – selv om jeg var overbevist over at jeg egentlig ikke trengte den.
  • Fagprøven min og lærlingtiden min nærmet seg også slutt. Jeg husker hvor lei meg jeg var for at det snart var ferdig, fordi jeg trivdes så godt på arbeidsplassen med alle de flotte kollegaene mine, og ikke minst en kollega som idag er en av mine aller bestevenninner. Vi hadde det bestandig gøy på jobben, og jeg savner det skikkelig! Jeg bestod fagprøven etter intensiv jobbing i en uke. Det var noe forferdelige stressmomenter, men jeg klarte det. Jeg klarte ikke helt å se enden i tunnelen når jeg satt i det, men jeg fikk fagbrev i Kontor og Administrasjon. Selv om jeg ble ferdig med utdannelsen min og fikk et fagbrev valgte jeg likevel å søke meg videre på skole. Jeg skulle ta påbygningsåret, og jeg har aldri i livet mitt gruet meg mer til et skoleår. Jeg kjente absolutt ingen som skulle gå det samme som jeg, og jeg visste at etter to år i arbeid kom det til å være dødstungt å komme tilbake på skolebenken og prestere på et nytt nivå enn hva jeg var vant med. Jeg visste at påbygg kom til å bli et veldig tøft år, men jeg var motivert for det.

Jeg fikk også reist litt i år. Det ble en veldig spontan tur til Bulgaria, og jeg fikk oppleve et nytt land. Det er ikke det beste stedet jeg har vært, men det kan være noe med vi var på feil sted. Det var uansett en veldig fin ferie, men som dessverre endte med at jeg ble skikkelig syk på grunn av AC’en på hotellrommet. Jeg sverger jeg har aldri vært så glad for å ha kommet hjem til Norge da det regner og er iskaldt. Jeg fikk også vært i Gøteborg med min gode venn, Kristine og sønnen hennes på 3 år, så da ble det litt shopping, mye gåing og masse god mat.

Skoleåret begynte, og jeg hadde mange forventninger til den nye klassen min og de nye fagene, og ikke minst lærerne. Jeg kjente heldigvis en fra før som skulle begynne i klassen min, og tenkte jeg hadde noen å lene meg på i begynnelsen før vi kom til å gå til hver vår «gjeng», lite visste jeg at han kom til å bli en av mine nærmeste venner idag. Jeg kjente også kontaktlæreren vi fikk fra tidligere, og det i seg selv var også veldig betryggende. Vi var (er) en veldig stor klasse på 28 personer, og vi fant fort vår «plass» i selve klassen. Jeg har aldri noen gang bygd et sterkere bånd til en klasse før, og bare på den korte stunden har vi gjort så sinnssykt mye gøy sammen. Idag har vi en fast tradisjon hver torsdag og samles for å ta torsdagspilsen, siden vi ikke har skole på fredager. Noen dager utgår selvfølgelig, og ikke alle er med, men det er like hyggelig hver gang, og det ender nesten alltid opp med fest hos en eller annen. Elsker at alle er så spontane og med på alt! Jeg kunne faktisk ikke vært mer fornøyd med klassekameratene mine, og mange av dem er idag er mine nærmeste venner som jeg vet jeg kommer til å ha livet ut.

Fra skolestart til rundt desember var alt som normalt, og det skjedde ikke så veldig mye spennende akkurat. Jeg tilbragte mye tid med Selma, en veldig kjær venninne som ikke har vært i livet mitt veldig lenge, men det føles ut som jeg har kjent henne i en evighet. Hun betyr alt for meg. Jeg er så glad og takknemlig for å ha møtt henne, og at jeg har henne i livet mitt. ♥

I desember ble alt veldig snudd opp ned. Jeg og min daværende kjæreste bestemte oss for å gå fra hverandre, det var en veldig rar overgang fra å hele tiden ha noen der i nesten tre år, til å ikke ha noen lenger. Jeg kom meg heldigvis fort over det, og kom meg gjennom det med gode venner. Det var best sånn, og jeg tror både han og jeg visste at det ikke kom til å fungere i lengden uansett. Jeg kommer ikke til å gå så mye dypere inn i det annet enn at jeg har det bra.

Jeg gikk ut fra 2017 med helt andre mennesker enn jeg gikk inn med. Jeg kommer til å huske 2017 for alle de gode minnene, og takke det for alle de fantastiske menneskene jeg møtte. 2018 har frem til nå vært helt fantastisk med mange gode stunder med gode mennesker, og jeg håper det fortsetter slik. Jeg gleder meg til å se hva 2018 har å tilby fordi 2017 var virkelig et år med mye nytt, mange utfordringer og mange minner jeg vil huske for alltid.

Takk 2017, velkommen 2018.

IKKE BRA NOK

Jeg meldte meg inn på treningssenter  for kanskje sånn to uker siden. Idag var første gang jeg trente ordentlig. Ikke fordi jeg ikke er motivert, eller har lyst. Fordi det har jeg, jeg har også en treningspartner som er veldig flink og motiverende. Jeg bare trives ikke. Jeg føler meg så liten. Så dum. Jeg føler ikke at jeg hører til der. En trent person er det siste jeg kan definere meg selv som. Jeg har hatet trening siden jeg var liten, og er sikker på at jeg aldri kommer til å elske det. Legen min sa til meg for over fem år siden jeg måtte begynne å trene på grunn av ryggen min, jeg prøvde en liten periode, men jeg klarte bare ikke å bli motivert nok til å fortsette. Jeg bare ga opp. Dette angrer jeg naturligvis på idag. Jeg har ikke store problemer med ryggen min, men jeg vet at den kan bli mye verre etter som årene går, og den ikke blir trent. I tillegg så har jeg begynt å bli veldig misfornøyd med kroppen min. Jeg trives ikke i klær jeg liker aller best. Jeg trives ikke på stranda. Jeg vil bare gjemme meg bort i store klær, men jeg føler ikke at jeg kler det heller.

Det er skikkelig dritt og ikke føle seg vel i sin egen kropp. Det gjør skikkelig vondt, og jeg har en vond følelse inni meg hele tiden jeg er der – men det kommer til å være verdt det. Jeg syns det er flaut, og er redd for hva alle andre tenker om meg. Men hvis jeg ikke gjør noe nå, kommer jeg aldri til å gjøre det. Trening er virkelig min svakeste side. Et skikkelig sårt punkt fordi jeg klarer ikke å se gleden i det.

Jeg er skikkelig stolt over meg selv idag. Jeg trente i underkant av en time og presset meg selv. Jeg kommer til å fortsette med det helt frem til jeg er fornøyd, og at jeg kanskje en dag syns trening er gøy, og at det er noe jeg vil, ikke noe jeg føler at jeg .

JEG BEGYNTE Å GRÅTE I RESEPSJONEN

Huff… For en dårlig start på dagen. Jeg var hos tannlegen idag klokken 08.30, hos en helt ny tannlege jeg aldri hadde vært hos før. Han var snill han, altså. Jeg bare hater tannleger generelt. Jeg trodde jeg hadde kommet over skrekken, men det har jeg tydeligvis ikke. Jeg fikk høre jeg hadde to hull, og den ene skal borres i, og den andre skal trekkes. Jeg holdt på å knekke sammen i stolen fordi jeg vet hva det innebærer. I tillegg fikk jeg høre jeg sliter med mye tannsten, noe som er veldig uvanlig i min alder. Så antageligvis er det arvelig. Det har jeg ikke vist før nå, så da har nok den gamle tannlegen min gjort en svært dårlig jobb med å fortelle meg dette. Kanskje ho overså disse hullene også, fordi sist jeg var der, var for et halvt år tid siden. Ikke vet jeg. Men jeg skal ihvertfall på to tannlegetimer i nærmeste fremtid for å ordne opp i hullene. Jeg begynte å gråte i resepsjonen når jeg snakket med tannlegen og vi begynte å planlegge hvilke dager som passa best. HERREGUD. Heldigvis var han veldig forståelighetsfull og sa til meg at han lovte å være forsiktig. Jeg trodde faktisk ikke jeg var redd for tannleger og sprøyter, men jeg klarte ikke holde det tilbake. Det bare kom automatisk.

Jeg nekter å få flere hull, så nå er det full skjerpings. Jeg har alltid tatt godt vare på tennene mine ved å pusse dem, men sikkert ikke godt nok. Nå skal jeg kutte ut på all drikke bortsett fra vann og melk også, også skjerpe meg totalt. Ikke bare er det ganske ille å få hull, det er sinnssykt FLAUT. Tennene våres er noe av det viktigste vi har. Dessuten har jeg ikke vært særlig flink til å holde meg unna sukker, men det er jo dårlig for både kroppen, huden og helsa også. Så kanskje jeg trengte dette for å skjerpe meg ordentlig.

Uansett, jeg håper jeg får en litt bedre dag utover. Jeg skal snart på jobb, og da er det Black Friday! Det kommer sikkert til å være kjempemye folk ute, og mye å gjøre! Det er så gøy 😀 Så forhåpentligvis får jeg tankene på noe helt noe annet.

VINTER.

Vinteren. Det er så mye fint med den, men også mye jeg hater ved den. Plutselig er det minusgrader ute, og snø på bakken. Akkurat som, hvor kom det fra liksom? Var det ikke nettopp sommer? Det er sant det dem sier angående vinterdepresjon. At man er mer deprimert på vinteren. Jeg er ikke deprimert – det kan ikke sammenlignes engang. Men jeg er umotivert. Skikkelig umotivert. Med alt, egentlig. Jeg spiser mindre (og usunt), jeg sover mer når jeg ikke burde, jeg får ikke sove når jeg skal, jeg orker ikke gjøre leker, jeg rekker ikke ta det med på morgningen.

Jeg vet at jeg sa for cirka 4 måneder siden at jeg var ferdig med sommeren, og veldig klar for vinteren. Jeg angrer litt på at jeg sa det nå. Fordi jeg er absolutt ikke klar.Jeg har egentlig aldri vært klar for vinteren. Kanskje ikke siden jeg var et barn. Da gjorde jeg noe, da koste jeg meg. Da hadde snøen en positiv funksjon i hverdagen, og var ikke bare trøbbel og rene hinderløypa.

Blææ, som jeg hater vinteren. Og alt som følger med den. Jeg skulle egentlig ingen vei med dette, jeg bare virkelig hater vinteren. Før så sa jeg at vinteren var favoritt årstiden min fordi jeg hadde bursdag i februar. Vinter har aldri vært favoritt årstiden min. Det var bare tull. Men jeg er glad for jeg har bursdag så tidlig på året, da. Det er jo noe positivt med det.

Jeg kaster med noen bilder fra tidlig i sommer, for det er vel ikke noe mer idyllisk med litt sommer-throwback når man sutrer over hvor mye man hater vinteren. Det ironiske er at jeg frøs faktisk skikkelig mye den dagen disse bildene ble tatt. Det var grusomt.

GET TO KNOW ME BETTER

Hvor gammel er du? Jeg er 21 år, og fyller 22 i februar. Føler meg fremdeles som en 17-åring, egentlig.

Hvor er du oppvokst? I Sarpsborg, og trives veldig godt i den byen.

Hva jobber du med? Jeg har nettopp fått jobb i klesbutikken Match. Trives veldig godt, og elsker å kunne jobbe med noe jeg liker aller best; nemlig klær.

Hvor høy er du? Jeg er cirka 173/174. Trives veldig godt i høyden min.

Hvor er du om 5 år? Jeg håper jeg er ferdig, eller ihvertfall kommet godt i gang med utdanningen jeg ønsker meg. At jeg bor et sted jeg trives, og har en stabil økonomi, at jeg har fått reist en god del og har muligheten til å reise mer.

Hva er drømmejobben? Jeg har en liten drøm om hva jeg vil jobbe med, men jeg velger å holde kortene tett inntil brystet enn så lenge. Det jeg kan si er at jeg har veldig lyst til å jobbe med mennesker, og hjelpe dem. Jeg har tenkt til å gå Høgskole etter jeg er ferdig på VGs, så jeg håper alt går etter planen 🙂

Hva er ditt drømmereisemål? Jeg har veldig lyst til å oppleve USA, mest California, også har jeg veldig lyst til å dra til Thailand. Jeg har aldri vært utenfor Europa før, så det hadde vært ganske spennende. Eller så sier jeg ikke nei takk til en tur til Paris igjen. 🙂 Blir aldri lei <3

Favoritt snacks? Jeg elsker nesten all mulig snacks, det er nesten farlig. Jeg elsker sjokolade, potetgull og dipp. Jeg må skjerpe meg snart.

Hva er din favorittdag? I uka eller året? I uka er det definitivt fredag og lørdager. I skoleuka er jeg veldig glad i mandager fordi de går så fort, og i året ELSKER jeg 17.mai. Ingen dag er bedre enn 17.mai! ♥

Har du noen tatoveringer? Nei, jeg tror ikke ønsker meg det heller. Ihvertfall ikke nå, redd for å angre, og dessuten er jeg dødsredd for sprøyter og nåler, jeg tror ikke helt det hadde gått så bra.

Hva slags venninne er du? Jeg er ærlig, og er heller ikke redd for å være det. Jeg gidder ikke være den venninnen som sier du ser dødsbra ut i en genser du absolutt ikke kler. Jeg finner heller en annen genser til deg da. Hvis dere skjønner? Jeg gidder ikke være hyggelig bare for å være hyggelig, liksom – jeg må mene det også. Jeg er også veldig glad i å snakke og dele ting, og prate om alt mulig.

Sivilstatus? Jeg har kjæreste 🙂

Favoritt tilbehør? Det beste jeg vet er ringer, også er jeg veldig glad i å bruke klokker.

Favorittby? Det er uten tvil Paris. Det finnes ingen finere by enn Paris. Jeg er så sint for jeg ikke ble født og oppvokst i Paris, det hadde vært helt perfekt. Tenk det, a!

Når pleier du å stå opp? Jeg står opp fra 07.00-07.30 på mandager og tirsdager, 06.00-06.30 på onsdager og torsdager, og mellom 09.00 – 12.00 når jeg har fri 🙂

Hva spiser du helst til frokost? Jeg spiser VELDIG sjelden frokost, men hvis jeg først gjør det så foretrekker jeg frokostblanding. Helst Nesquick eller Coco Pops. Orker ikke tørre brødskriver til frokost når jeg ikke har matlyst i det hele tatt.

Hva bruker du helst penger på? Reise, klær og sikkert mye unødvendig tull. 🙂

Favorittdyr? Katt uten tvil! De er så morsomme og kule skapninger.

Hva irriterer deg mest? Jeg kan irritere meg over ganske mye egentlig. For eksempel; tungpustet mennesker, folk som går sakte foran meg, mennesker som oppfatter alt negativt, mennesker som klager på alt mulig, forsinket buss, irriterende selgere som ikke tar nei for et nei.. Jeg kunne sikkert skrevet mye mer, haha.

Hvis du hadde en krystallkule som kunne fortelle deg en sannhet om deg, ditt liv, din fremtid eller hva som helst – hva skulle du ha likt å vite? Jeg vet faktisk ikke.

Den største premien du har vunnet? Jeg har vunnet billetter til en festival en gang.

Film om 22.juli

Det har stått litt rundt omkring nå at de har begynt innspillingen til filmen om 22.juli-hendelsen. Endelig, tenker jeg. Kan jeg tenke det? Jeg gjør det. Og jeg skammer meg ikke. Burde jeg?

Jeg har siden dag 1 fra jeg hørte om de planlagte en film om denne dagen tenkt at det er en film jeg ønsker å se. Det er en dag jeg husker veldig godt, og jeg husker hvor godt påvirket vi alle ble. Jeg husker jeg satt i sengen på rommet mitt, og snakket med en venninne på Skype. Mamma klagde på at vaskemaskinen hadde blitt ødelagt – også skjedde det bare plutselig. Over hele Internett. Jeg skjønte ikke så mye av det, jeg trodde ikke det var noe alvorlig. Jo mer informasjon jeg fikk, jo mer skremt ble jeg. Jeg trodde det var starten på 3.verdenskrig, eller noe slikt. Jeg husker jeg drømte det ihvertfall, så redd ble jeg.

Det er ikke en hyggelig dag å tenke tilbake på, men det er en viktig dag. 77 mennesker mistet livet, og dette forandret hele historien til Norge. Dette forandret synet til mange mennesker der ute. Dette forandret vårt forhold til trygge, lille Norge. Her skulle ingenting skje. Her var vi trygge.

22.juli 2011 er ikke en dato jeg går rundt å tenker mye på, men det hender det dukker opp i hodet mitt, og jeg husker den dagen som det skjedde igår. Det er en vond dag, og selv om det ikke påvirket meg personlig, så påvirket det meg fordi jeg er fra Norge, og jeg bor her. Dette er mitt hjem, mitt land – og jeg trodde egentlig aldri noe slikt skulle skje her.

Men uansett hvor grusom denne dagen er, så må den ikke glemmes. Jeg ser at flere og flere skriver at dette er noe vi må glemme. Jeg mener tvert imot. Jeg tror vi trenger denne filmen for å huske. Ikke for å huske Anders Breivik, men for å huske selve dagen, hva som skjedde og alle som mistet livet denne dagen. Vil dere som vil glemme denne dagen, glemme alle de uskyldige ofrene også? Er det riktig?

Det har blitt laget sikkert hundrevis av filmer av 2.verdenskrig, Hitler, Jødene, ekte kidnappingssaker. Det finnes utallige filmer der ute basert på sanne historier. Hva med dem? Hvorfor er 22.juli så mye verre enn alt dette? Jeg forstår at det ikke er lenge siden dette skjedde, og det tar tid før sår gror.

Jeg tror uansett vi trenger denne filmen for å huske, for å vise den til barnebarna våre. Jeg tror vi trenger denne filmen for å forstå virkeligheten. At sånne ting kan skje til og med i de tryggeste omgivelsene, når du minst venter det. Det er sånn verden har blitt, og jeg tror flere trenger å åpne øynene sine for å forstå.

SNART VOKSEN

«God morgen damer» sa du idet du gikk inn døren, mot oss, mot meg og min ni år eldre kollega.

Damer. Jeg så meg rundt. Det var ingen andre enn oss to. Ingen andre. Bare vi. Vi var damene du ønsket god morgen. JEG var en av damene du hilste på.

Jeg? En dame? Jeg som fortsatt syns det er kult å drikke av sugerør. Jeg klarer ikke koke poteter. Jeg drikker ikke engang kaffe. Jeg hater vin.

 Nei, please. Jeg er ingen dame. Jeg er en jente. Et barn, om du vil. Mamma kaller meg fremdeles jentungen når hun refererer til meg i telefonen med andre. Pappa maser fremdeles på meg om ting jeg må gjøre og huske på.

«Jo, god morgen til deg også.»

LAS VEGAS ♥

Jeg regner med de fleste har fått med seg hva som skjedde i Las Vegas for noen dager siden. Jeg er helt knust over alle livene som gikk tapt den dagen. Over alle som var ute, og hadde en bra kveld med familie og venner. Alle som aldri kom hjem den dagen. Alle som mistet en av sine nærmeste.

Jeg er så sint, redd, lei meg over hvor grusom denne verden kan være. Jeg er ikke lenger sjokkert når jeg hører slike ting på TV, radioen eller leser om det i avisen.  Det eneste jeg tenker er at «var det demmes tur nå..» også lurer jeg på hvem som er neste. Er det Norge sin tur snart? Jeg driter i om alle disse terrorangrepene har en sammenheng eller ikke. Det skjer, og det skjer hele tiden. Det skremmer meg skikkelig, men det sjokkerer meg ikke lenger.

Ta vare på hverandre. ♥

ABORT

Dette her er en never-ending diskusjon, og vi mennesker kommer aldri noen gang til å bli enige om dette her. Likevel så føler jeg så sterkt for å fremme mitt argument i alle sånne her diskusjoner. Nettopp fordi det er en ting jeg syns er så viktig.

Jeg er en kvinne, og jeg har, heldigvis, rett til å bestemme over min egen kropp. Foreldrene mine bestemmer ikke over den, og det gjør heller ikke kjæresten min. Jeg er så glad for at jeg bor i Norge, og har alle disse rettighetene, og mulighetene. Likevel føler jeg at det er så mange som vil ta ifra meg denne muligheten. Muligheten til å bestemme over min egen kropp; altså om et barn skal få vokse inni meg eller ikke. 

Jeg sier høyt, og med glede at jeg er for abort. Jeg syns abort er en fantastisk mulighet for alle kvinner i hele verden, hvis de har blitt gravid ved en feiltakelse, eller det rett og slett bare ikke passer å få barn for dem akkurat nå. Alle kvinner. Da mener jeg ikke bare unge jenter som selv går i kategorien for barn, eller kvinner som har blitt voldtatt. Jeg mener absolutt alle. Til og med 30-år gamle kvinner med stabil økonomi, hjem og en mann. Til og med dem. For hvis du ikke vil ha barn, hvorfor skal du ta bære frem et?

Det finnes selvfølgelig de som velger å adoptere vekk barnet sitt ved fødsel, og det er et valg dem tar. Det er et valg som jeg respekterer veldig. Men det er et valg ikke alle klarer å gjennomføre. For det første må du gå igjennom en graviditet, og bare å vite at du skal gå igjennom 9 måneder med smerte, plager og mye annet uten grunn, bare det skal ikke bli påtvunget på noen.

Hver gang jeg har denne diskusjonen med noen, så får jeg en rekke argumenter tilbake. Det er bra, det. Jeg er oppe for diskusjon når som helst, men jeg har aldri hørt et bra argument for å tvinge noen til å gå igjennom en ufrivillig graviditet. «Ikke ha sex da, hvis du ikke klarer å påta deg noe ansvar» er det mest hørte argumentet, og faktisk det dummeste – tror jeg. Den seksuelle lavalder er 16 år. Syns du virkelig at alle 16 åringer er klare til å bli foreldre? Og tror du virkelig folk har sex kun fordi de prøver å bli gravid? Dessuten bruker de fleste prevensjon, men prevensjon kan feile. Og da sitter du der da. Skal du bli «straffet» for noe du egentlig ikke kan gjøre noe med? Du gjorde din del, liksom.

Abort er ikke mord. Det er en mulighet for kvinner å ta sitt eget valg, over sin egen kropp. Bestemme over sitt eget liv, og hvordan det skal være.

Jeg har aldri vært i denne situasjonen før selv, og mange syns sikkert det er dumt av meg å prestere at abort er så fantastisk når jeg aldri har måttet tatt et slikt valg. Valget i seg selv er sikkert døds kjipt, men da har du ihvertfall et valg da. I motsetningen til hva noen andre mener, da hadde du kun hatt et valg – og det var å ta vare på et barn du kanskje ikke var klar for, eller egentlig ikke hadde ønsket i det hele tatt. Eller gå igjennom alt dette for å så gi det vekk til noen andre.

 

10 TING DU IKKE VISSTE OM MEG..

❤ Telefonen min er med meg hvor enn jeg går. Om jeg bare skal en tur på kjøkkenet for å hente meg et glass vann, tar jeg med meg mobilen. Helt uten grunn, egentlig. Det er som den er limt i hånden min..

❤ Jeg er sinnssykt dårlig på tidsberegning. Hvis noe egentlig tar rundt 2-5 minutter, så tenker jeg at det tar rundt 15 minutter. Jeg hater å ha dårlig tid, og er gjerne en time ferdig før jeg egentlig skal.

❤ Jeg blir stresset av å ha rot rundt meg, men jeg hater å rydde. Noen ganger får jeg sånne «kick» der jeg begynner å rydde på grunn av stress.

❤ Jeg elsker å hjelpe andre. Det gir meg skikkelig mye selvtillit og energi, og lyst, på en måte. Jeg ønsker en jobb hvor jeg kan hjelpe mennesker hele tiden, for da føler jeg virkelig at jeg gjør noe viktig. Og det beste som fins er når noen viser takknemlighet og blir glad for hjelpen jeg gir dem.

❤ Jeg har ingen sosiale sperringer når det kommer til å mase på folk. Jeg ringer gjerne 20 ganger etter hverandre hvis jeg skal ha tak i noen, eller sender meldinger på både SMS, Snapchat og Messenger. Til de nærmeste da, vel og merke. De «bryr» jeg meg på en måte ikke om hvis de syns jeg er litt plagsom. Haha. 🙂

❤ Jeg elsker å sminke meg, og kan gjerne bruke hele dagen på å ordne meg hvis jeg skal noe på kvelden. Jeg syns det er såå deilig og får en slags behagelig stillhet i meg. Sitter helt i min egen verden, hører på musikk og sminker meg og ordner meg leeenge!

❤ Min all-time-favoritt serie er Frustrerte Fruer. Jeg har ikke engang telling på hvor mange ganger jeg har sett den. Jeg har alle DVD’ene, og har kommet igjennom sesong 1 og 2 med Andreas, prøver å overtale han til å se sesong 3 med meg snart. Er ikke så lett, siden han syns det er kjedelig. 🙁

❤ Titanic er den beste og fineste filmen jeg vet om. Jeg har sett den titusen ganger sikkert. Jeg blir aldri lei! Det var en periode jeg så den hver dag i kanskje en uke. Jeg gråter like mye hver gang, og ler like mye hver gang. Den er sååååå fiiiiiin!!!

❤ Jeg har hatt både blondt, platinablondt, orange, brunt, rødbrunt, mørkeblondt, lysebrunt, rosa, lilla, blått og grønt hår. De to siste var ufrivillig, men jeg endte opp sånn også. Jeg trives best som blondine, siden det er min naturlige hårfarge. Jeg prøver å vokse ut den naturlige hårfargen min nå, siden jeg er så lei av ettervekst.

❤ Det verste jeg vet er å trene, og det er flaut hvor sliten jeg blir av å bare gå i trapper. Jeg har lyst å komme meg i bedre form, men jeg blir nesten sliten bare av å tenke på trening. Det gjør vondt? Jeg skjønner ikke hvordan noen faktisk liker å trene. Jeg skal skjerpe meg, da. Skal tvinge meg gjennom det. 🙂